 
|
Hei
Denne uka har jeg lært det russiske ordet samizdat – litteratur som illegalt ble produsert og distribuert – og hvilke konsekvenser det kunne få når KGB oppdaget at du kopierte og leste bøker som Sovjetregimet hadde bannlyst.
Den russiske forfatteren Ljudmila Ulitskaja har skrevet romanen «Det store grønne teltet», der hovedpersonene har mye å gjøre med disse forbudte bøkene. Denne uka møtte jeg henne i Oslo.
Liten, med kort grått hår og tunge øyelokk, ga hun meg et kontant «Selvfølgelig!» som svar på spørsmålet om hun også hadde kopiert forbudte bøker. Som ung genetiker jobbet hun på et laboratorium da hun skulle kopiere Leon Uris’ roman «Exodus». Ulitskaja var elendig på skrivemaskin og betalte sekretæren for å gjøre jobben. Sekretæren leverte romanen, skrivemaskinen og navnene på laboratoriets fem unge forskere til KGB. De fem ble avhørt, fengslet i nærmere 24 timer, og løslatt.
«Så fikk jeg sparken – og laboratoriet ble stengt», sa Ulitskaja.
Les hele intervjuet med henne på Dagbladet Bok i helgen.
God helg!
|
|
|
Rannveig Korneliussen
Bokansvarlig i Dagbladet
|
|
Dette skjer
Terrortrusler, gjengkriminalitet, kidnapping av sårbare barn og rystende justismord. Neste uke vil det meste av grusomheter komme til overflata. Fra 9. til 11. mars er det klart for årets Krimfestival i Oslo, med 35 krimforfattere på programmet.
|
|
|
Avslører sjokkerende sexistisk kultur
Boka «Varslerne» av Heidi Helene Sveen er ikke bare viktig, den er dessverre også uhyre aktuell, skriver anmelder Marius Wulfsberg. Etter NRKs avsløring av varsler om seksuell trakassering av kvinner i Forsvaret, har debatten om #metoo blusset opp igjen. I «Varslerne» leverer Sveen en høyst betimelig og innsiktsfull analyse av Trond Giske-saken med relevans langt utenfor Arbeiderpartiets rekker. Dette er ei bok om #metoo til å bli klok av, skriver Wulfsberg. Det blir tankevekkende lesning når Sveen forteller historien om Giskes fall fra varslernes ståsted. Ved å ta for seg de ulike varslene avslører Sveen en sjokkerende sexistisk kultur i deler av Arbeiderpartiet. For eksempel ble de unge kvinnene i AUF omtalt som «nattmat» av medlemmer i Trøndelag Arbeiderparti.
Foto: NTB
Les mer
|
|
|
Nå skjer det!
«Det reaksjonære kvinnesynet i Dag Solstads romaner kan ikke lenger overses», mener litteraturviter Grethe Fatima Syéd i dagens Klassekampen. Med andre ord: Det er tilløp til litteraturdebatt! Grethe Fatima Syéd har nemlig skrevet en lengre tekst i tidsskriftet Agora, om det hun mener er «misogynien i og rundt Dag Solstads «Genanse og verdighet»».
«Det er selvsagt ubehagelig å beskylde forfattere og lesere for å være kvinnehatere, men det er en tråd i hans forfatterskap som ikke er å komme forbi. Jeg tenker at vi kommer til å klø oss litt i hodet ettertid. Hva skjedde da Norge var kollektivt forelsket i disse romanene?»
Dette sier hun til Klassekampen og går med det til angrep på det som kanskje er den mest idoliserte av alle nålevende norske forfattere.
Her i BOK-redaksjonen håper vi noen blir fly forbanna og tar til motmæle asap. Er det noe vi trenger her hjemme i Norge akkurat nå, så er det en ordentlig litteraturdebatt.
Foto: Morten Rakke
Les mer
|
|
Annonsørinnhold
ARK
|
|
Familier er mennesker på sitt beste. Og verste.
Les mer
|
|
|
Brutalt mesterverk
Hva hadde den uredde russiske journalisten Anna Politkovskaja skrevet om som gjorde noen så rasende at de henrettet henne? Det er det tegneserieskaper og kunstner Igort tar for seg i boka «De russiske notatbøkene» som nå foreligger på norsk. Politkovskajas Putin-kritiske engasjement var særlig sentrert rundt Tsjetsjenia-konflikten. I boka får vi innblikk i nærmest bisarre former for tortur, vilkårlige massearrestasjoner, ødeleggelser av bygninger og den forferdelige massakren i Dubrovka-teatret i 2002.
Igorts notatbøker er nettopp notater, tegnet, kryssklippet med fakta og intervjuer. Slik speiler de menneskets vei til kunnskap om verden, vår avhengighet av å innhente løse detaljer for å forsøke å sette sammen en forståelse av ting ingen har full tilgang til, skriver anmelder Jon Rognlien og finner fram en 6’er.
Tegning: Igort
Les mer
|
|
|
Vi skal på kino!
Vil du være med? Da Dagbladet BOK i fjor anmeldte Claire Keegans roman «Tre lys», trakk anmelderen fram sekserterningen og omtalte boka som «fullkommen». Nå er boka om den lille irske jenta som settes bort for sommeren, filmatisert, og vi inviterer dere rett og slett med på kino.
Du er invitert til førpremiere med Dagbladet bok og Selmer Media, og får billetten til halv pris.
Filmen er allerede nominert til Oscar for beste internasjonale spillefilm, og vi, altså Rannveig og Sigrid, kommer til å være der.
Dato er 15. mars klokka 18:15. Stedet er Vega Scene i Oslo.
For å melde deg på, trykk her.
Velg kategori: Dagbladet
Og skriv inn kode: bok
Og vil du se traileren først, finner du den her.
Håper vi ses!
Les mer
|
|
|
- Det er et stort hull etter Börje
«Ta vare på dem som står deg nær. Det er umulig å forestille seg hvordan det vil være når de ikke lenger eksisterer.» Ordene kommer fra Kerstin Ekman. Den svenske forfatteren fikk strålende kritikker for sin siste roman «Løpe ulv», og det er nylig laget tv-serie av romanen «Hendelser ved vann». Men det siste året er det sorgen over ektemannen som har vært det altoverskyggende i livet hennes.
Börje Frelin døde andre juledag 2021. «I 55 år levde vi sammen. Det er bare som et stort hull», sier Ekman til Dagens Nyheter. «På sett og vis har jeg alltid skrevet for Börje. Jeg vet ikke om jeg overhodet burde skrive mer, jeg tror at hjernen begynner å bli for gammel. På den annen side vet jeg ikke hvordan jeg skal leve uten å skrive».
Foto: Bodil Bergqvist
Les mer
|
|
|
- Det har kostet å skrive
- For meg er samfunnet den verste fienden. Reglene. Skjemaveldet. Å vente på tur. Stå i kø. Og folk som bruker en evighet på å komme til poenget, sier Alexander Fallo.
- Jeg vil at ting skal skje fort, og venter på en belønning. Hele tiden. Fyller på og fyller på i livet.
Denne uka kom Fallos nye diktsamling, «Dopamin». Den handler om hvordan det er å få ADHD-diagnose som voksen:
«jeg tittet inn i et varmt smilende blikk / som nok har sett verre tilfeller / rekker jeg å tenke / før hun sier med mild røst / vet du hva / du hører egentlig ikke til / på denne planeten du»
Les hele intervjuet med ham i papiravisa i morgen eller på Dagbladet Bok i helgen.
Foto: Nina Hansen
Les mer
|
|
Småstoff
|
|
Ukas hodepine
Erik Fosnes Hansens «Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin» er anmeldt i danske Berlingske, der anmelder kan styre sin begeistring. Han mener romanen kan leses som en lang, men trettende lek med folkeeventyrets klisjeer. En fortelling som fenger i starten fordi Fosnes Hansens univers er bisart og merkelig. Men snart utvikler leseopplevelsen seg til en sitrende hodepine. Dagbladets anmelder ga boka en 4’er, mens Berlingske endte på 2.
Foto: Lars Eivind Bones
|
|
|
Enda flere anmeldelser
Her i Dagbladet er vi selvfølgelig aller mest opptatt av våre egne bokanmeldelser (Norges beste!), men når vi er ferdig med å lese dem, må vi innrømme at vi også har en viss svakhet for Hanna Stoltenbergs «mikroanmeldelser» i Vinduet. De handler som regel om noe helt, helt annet enn det vi skriver om, og kan leses her.
|
|
|
Sjarmerende vilter
Noor har det ikke lett. Det litt viltre rotehuet har flyttet til nytt hus med en far som bare jobber. Skolen er kjip og Noor rømmer til helsesykepleieren for å unnslippe timene og de andre elevene. En dag oppdager hun noe besynderlig i kjelleren. Et lite miniatyrmenneske, kliss lik henne selv, med navnet Oor. Snart er de to uatskillelige.
Denne uka fikk Julia Kahrs Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for «Familien Brattbakk». Den fikk hun også Bragepris for. Hennes nye bok «Noor og miniatyren», er en fartsfylt feelgood av en barneroman, mener anmelder Maya Troberg Djuve. Der minityrmennesket Oor er en motsats til «styggen på ryggen» som befrir Noor fra ensomhet og gir henne selvfølelse.
Foto: NTB
Les mer
|
|
|
Uhyggelig om mors demens
«Jeg gir dem fra meg slik jeg skrev dem, lamslått og rystet som jeg var den gang.» Slik beskriver Nobelprisvinner Annie Ernaux notatene som ble til boka «Jeg er fortsatt her inne i mørket». Moren døde i 1986, 79 år gammel, etter å ha tilbrakt de siste par åra av livet på aldershjem i stadig mer forvirret og forverret mental tilstand. Annie Ernaux skrev dagbok fra besøkene hos moren; hun noterte ting moren sa og gjorde, «ting som gjorde meg redselslagen». Boka er en uhyggelig påminnelse om en livsavslutning i umenneskelige omgivelser, skriver anmelder Inger Bentzrud. Mellom linjene i Ernauxs direkte og ofte følelseskalde observasjoner, leser man hennes egen angst for alderdommen. Det er en smittende opplevelse. Derfor skal man være forsiktig med hvem man anbefaler denne boka til.
Foto: Lars Eivind Bone
Les mer
|
|
|
Robot med skrivekløe
Den kunstige intelligensen (KI) har fått skrivekløe. På Amazon er det mulig å finne mer enn 200 bøker som har ChatGPT som medforfattere, melder Reuters, og legger til at ChatGPT på kun kort tid kan gjøre deg til forfatter. De har snakket med Brett Schickle, en amerikaner med skrivedrømmer som nå, med særdeles god hjelp av KI, har selvpublisert ei barnebok. Ifølge Reuters krever ikke Amazon at du oppgir robothjelp. Trenden skaper trøbbel for Clarkeworld, en av verdens mest kjente utgivere av science fiction-noveller. I løpet av de siste månedene har de mottatt over 500 manus skrevet med ChatGPT, skriver The Guardian.
TV2 kan melde om at Gyldendal også har mottatt tekster skrevet på denne måten. Erlend Loe lar seg ikke skremme, og mener ChatGPT ikke kan stille opp mot faktiske forfattere. «Jeg ler av dette. KI kan ikke skrive det jeg skriver. Og ikke noe av verdi med originale tanker», sier han til TV 2.
Foto: NTB
Les mer
|
|
|
Tusen takk!
Takk for at du abonnerer på nyhetsbrevet til Dagbladet BOK. Har du tips, innspill eller lyst til å dele noe viktig om litteratur? Send gjerne en mail til dagbladetbok@db.no. Ønsker du å dele nyhetsbrevet med noen du kjenner? Da kan de kan melde seg på via denne lenken.
God helg!
Les mer
|
|
|
